Grenada og Carriacou 2
Nå har vi nytt crew på SY Eventyr. Grete og Jan Cato har mønstert på. De ankom Grenada etter 43 timers tur. Et døgn forsinket, grunnet snestorm i London
Dagen etter deres ankomst, dro vi til Grand Anse Beach. Her var det Work boat regatta i forbindelse med Grenada Sailing Festival. Her var det veldig liv. Moro å se starten som går fra land. Da løper de ut vannet og seiler en distanse før regattaen ender på stranden igjen. Stein Olav lot seg friste/overtale til å la seg flette localstyle av en dame som het Gertude. Ble en fin måte å markere et års bryllupsdag!
På matbutikken Foodland, sto vi kø etter å ha handlet inn for seilasen nordover. Her traff Line nok en bekjent, Sara Callahan som hun gikk sammen med på IB-linjen i Frankrike. Vi inviterte henne om bord. Koselig å se henne igjen. Hun har god kontakt med mange av de vi gikk sammen med. Moro å bli litt oppdatert.
Vi fikk endelig et nytt wakeboard, som vi bestilte før nyttår. Jan Cato kom opp på første forsøk. KJEMPEBRA! Sara fikk også prøve og etter et par forsøk gjorde hun det også.
Stein Olav og Line synes at det er moro å få stått igjen. Det var jo ergerlig at det andre ble stjålet på Gran Canaria.
Vi ble i St.Georges i noen dager. Vi ringte Lesley og Graham, foreldrene til Kim som bodde hos oss etter vi traff henne på forrige tur. Alle 4 ble invitert hjem til huset som de har bygget i Hartman Bay. Et nydlig hus, hvor de kunstneriske evnene til Graham var gjenspeilet i møbler og interiør. Fordi utvalget av møbler er relativt dårlig her, hadde de laget alt selv. Nå har de en stor overetasje som de leier ut, og en leilighet nede som de selv bor i.
Vi snakket i mange timer, og de synes at det var gøy å treffe oss. Kim bor i Canada nå, og de var fornøyde med at hun kom seg litt ut. Grenada har ikke så mye å tilby av spennende arbeidsplasser eller sosiale aktiviteter.
Vi inviterte de på kake og te på Eventyr neste morgen. Tror at de synes at det var gøy å bli en del av båtlivet igjen. De har den samme katamaranen som da vi traff de her for 13 år siden. Den ligger på utsiden av huset som de bor ved. Graham har akkurat begynt å sette den i stand igjen.
Seilte så nordover til Ronde Island. Dessverre tok det lenger en forventet og vi kom frem i mørket. Vi var i allefall glad for at vi har vært her før. Vi møtte våre nye venner på den norske båten Oktober. De var lystne på å prøve wakeboard. Vi skulle ta jolla inn på stranden å tømme den for vann, og i det vi begynte å ta den ut, kom det noen store sjøer som "flippet" hele jolla over. Vi fikk snudd den med en gang, men det var kommet saltvann i forgasseren. Nok en jobb for Stein Olav. Heldigvis etter en halvtimes jobb startet den igjen. Da fikk vi stått noen runder.
Det blåste mye, så vi ble en dag lenger en planlagt. Da var vi en hel dag på stranden alene og snorklet, badet og solte oss.
Det som så skulle være en 11 nautisk mil lang tur til Carriacou, ble til en 13 timers tur og 32 nm lang evig kryssing, så når endelig ankeret ble droppet i Tyrrel Bay kl.0000 var vel alle 4 litt leie. Så resten av ferien til Grete og Jan Cato blir tilbrakt i ro her i vårt paradis.