Mamma Grace og pappa Bernt ankom St. Vincent 15/3. De hadde hatt en lang, men knirkefri flytur over til Caribbean. Vi møtte de på flyplassen, og så tok vi taxi bort til Blue Lagoon hvor Eventyr lå for anker. Til tross for at klokken allerede var 22, måtte Bernt ha seg en dukkert for han hadde savnet varmen i vannet her siden seilturen her for 14 år siden.

Dagen etter seilte vi sydover til Bequia, hvor vi frisket opp minnene fra familieturen i 1988-89. Har ikke forandret seg mye og mange av de gamle kjente restaurantene var her fremdeles. Vi hadde koselig lunsj på Frangipani hotel. Etterpå tok vi jolla ut til utsiden av bukta og snorklet. Vannvittig flott område. Så to ganske store blekksprut og en mengde av flotte fisker.

We have had Lines parents visiting us for two weeks. We picked them up in St.Vincent. Then we sailed to Bequia. Actually Bequia is almost the same as it was 14 years ago. We had a nice lunch at The Frangipani Hotel and Grace an Bernt went for a walk. We also bought lobsters from some local fishermen. Unfortunately we ran out of gas in the middle of the process of boiling them. Luckily there was a Norwegian yacht, "Thea" that did the rest of the boiling for us. Cooking gas and filling and different fittings in all countries has been a challenge from day one…

We had a stop at Mayreau, a beautiful little island in the Grenadines. We walked the steep road up to the village and had a great dinner at Dennis Hideaway.

Carriacou was our next stop. This is now a place where we almost feel at home. We got our new boat Dorcelle, from Kai, a Danish man, and started to move some of our things over.

We had the great opportunity to go by the fast ferry between Carriacou and Grenada. Stein Olav had to stay in Carriacou to go through the boat with Kai. We met Lesley and Graham again. They picked us up at the ferry. Then we went to a large house that Kim and Van are looking after. It is now 12 years since Kim stayed with our family in Norway. It was very nice too see her again. We felt that se was exactly the same as before. It was so good to see that she remembered her year in Norway that well. Kim and Van her boyfriend had made a lovely dinner for us, and his parents where also invited. It was a lovely night.

Etter å ha fått med den nye båten, tilbød Grace og Bernt seg å seile Eventyr et stykke nordover. Bernt har fått seilingen helt i blodet igjen. Begge to husker alt det flotte med langturseiling.

Vi seilte via Union Island, Canouan og til Bequia. Vi la båtene stort sett sammen hver kveld. Seilasen gikk bra. Når Dorcelle hadde en jolle på slep, seilte vi omtrent like fort. Slik ble det kjempefine dager for seil.

Etter Bequia, satte vi kursen for nordsiden av St.Vincent, til Chateaubelair. Dette er nok et av de vakreste stedene å seile i Caribbean. Relativt få båter og utrolig flott landskap. St.Vincent har fått et ufortjent rykte på seg og det er derfor en god del som hopper over øya. Da går de glipp av mye flott natur. Dessverre begynte vi å lide litt av tidsnød og hadde bare en dag.

Nå setter vi snart bauene mot Martinique, hvor vi blir til Ane kommer på besøk den 15/4. Vi klargjør Eventyr for å sende henne tilbake til Europa med frakteskip. Hvis noen har lyst til å seile henne fra Caribbean eller fra et sted i Europa og hjem til Norge så ta kontakt.

Vi ønsker oss også en eller to som mannskap på kryssingen tilbake fra Antigua, via Azorene og så til England. Vi regner med å dra fra Antigua ca 10/5 og seiler til Azorene på ca 20 dager. Et par uker der før vi har en 10-12 dagers seilas til England. Derifra er det jo ca. en uke hjem. Deadline for å komme hjem til Norge er den 20 juli!

Vi kom så til Carriacou hvor vi etter hvert er blitt meget godt kjent. Her hentet vi som kjent vår nye båt Dorcelle. Hun trengtes å bli slippsatt og derfor tok vi henne opp. Gjorde en del arbeid og med hjelp av mamma og pappa tok det bare 48 timer.

Grace, Bernt og Line tok hurtigfergen fra Carriacou til Grenada, hvor vi igjen traff Lesley og Graham, foreldrene til Kim. Men Kim hadde kommet hjem fra et langt opphold i Canada kun 3 dager før. Så vi var så heldige å treffe henne også. Nå er det jo 12 år siden hun bodde hos oss i Norge. Fremdeles husket hun alt fra det året, omtrent som om det skulle ha vært i går. Mimret lenge fra den tiden. Hun har flyttet inn i et stort flott hus, som hun og samboeren Van skal passe på for et vennepar i 7 måneder. De hadde også invitert hans foreldre på middag, så det ble vellykket grilling og sammenkomst hele kvelden.

Siste strekk for Grace og Bernt ble en seilas på ca 45 nautiske mil fra St.Vincent til Marigot Bay på St.Lucia. Dette gikk bra, og vi er glade for å ha fått begge båtene såpass langt nord.

Marigot Bay er det perfekte "Hurricane Hole" og er også vakker. Det er dessverre enorme mengder med store charterbåter og er for turistifisert. Men det er absolutt moro å ha vært her.